Quirkys gamle helter: MUFE Full Cover Concealer

MUFE Full Cover Concealer har vært min HG-concealer til ansikt i flere år – før den var MAC Studio Sculpt, som nå har gått ut av produksjon, mitt drug of choice for å dekke over kviser, røde partier etc, men allerede da jeg leste produktbeskrivelse av denne greia fra Make Up For Ever visste jeg at det kom til å bli meg og den. For ever.

Denne lover nemlig å være

“An ultra long-lasting, matte finish, oil-free, waterproof, full coverage concealer.”

 

Alle de fineste ordene i kosmetikkverdenen i samme setning:

Long-lasting? Yay!

 

Oil-free? Yay!

 

Full Coverage? Yay!

 

Waterproof?  YAY!!! YAY!! YAY!!!

 

Jeg forventet ikke at den skulle holde riktig alle løftene, men…damn. Denne gjør det. Den er indeed vannfast, den dekker ALT- den kunne sikkert dekket tatoveringer – og den sitter som om den var tatovert på selv. Hvilket er grunnen til at den har forblitt HG lengre enn de fleste kosmetikkproduktene i arenalet mitt, dere vet at kosmetisk monogami ikke faller naturlig for meg. Men det finnnes rett og slett ingenting på markedet jeg har prøvd som kan utkonkurrere denne.

Det eneste kjipe med den er at den er vanskelig å få tak i – PAM er den eneste nettbutikken som sender til Norge jeg vet om som fører denne, og de har litt dyr frakt, og er ofte utsolgt for endel nyanser, “min” nyanse, #4 “flesh”, en veldig lys, helt nøytral farge, er aldri på lager. Og jeg har hatt litt problemer med den nettbutikken tidligere. Men, om man har Shipto-konto (gjesteinnlegg om Shipto kommer snart!), bruker andre videresending-servicer som gjør det mulig å bestille fra Sephora, er det jo ingen stor utfordring. Eller, man kan gjøre som jeg gjorde da jeg måtte ha ny sist, verbalt overfalle første og beste person som fortalte meg at hun skulle utenlands, og tvinge personen til å stikke innom Sephora og kjøpe for meg.

Konsistensen på denne er tykk, og man må for all del ikke bruke for mye- kladden med concealer vist på bildet under er nok til å dekke over sånn ca. hele kroppen. Ikke bruk så mye. Please. Siden konsistensen er tung og fast, slik den må være for å dekke så godt som den gjør, må den blendes ut med omhu i tillegg til å som nevnt påføres med moderasjon – men når man blender godt ut, blir den tilnærmet usynlig på huden og ikke sparkel-aktig overhodet. 
Dette er sminke i kategorien “holder gjennom en atomkrig”. Når den er påført, og har fått “satt” seg, går den ingen steder før man velger å fjerne den selv. Man trenger ikke sette den med pudder, selv om jeg selv som regel uansett påfører et lag finishingpudder etter primer, foundation og concealer.

Denne er IKKE beregnet for bruk under øynene, og jeg ser ikke for meg at noen vil få den bra til brukt på øyepartiet- til det er den for tung og for dekkende. Og fargen som vil være perfekt for ansiktet, vil ikke være like perfekt under øynene også, og omvendt. Det er en grunn til at man helst bruker forskjellige concealere til henholdvis øyeparti og ansikt.

Etter minst tre års bruk, vil jeg fortsatt gi denne en klar 

The Undereye Concealer Face-off: Bare Minerals Stroke of Light vs Dior Skinflash vs Guerlain Precious Light

Concealer til øyepartiet har vært mitt drug of choice den siste tiden, hvilket har resultert i at jeg har testet tre nye eksemplarer av arten – og de gamle favorittene, Lancôme Effacernes og Reflex Cover fra MUS, har fått nye hjem og har ikke lenger favorittstatus – for jeg har funnet min helligste HG blant de tre nye: Dior Skinflash Radiance Booster Pen, Guerlain Precious Light Rejuvenating Illuminator og Bare Minerals Stroke of Light Eye Brightener.

Men hvilken?

 

Det vil jeg ikke si.

 

Ok, da. Jeg skal si det. Snart.

 

Hvis jeg skal være, atypisk til meg å være, diplomatisk, vil jeg si at alle tre er gode concealere/higlightere, og at jeg liker samtlige. Men, det er en jeg liker langt mer enn de to andre. Og så er det en jeg liker mindre enn den nest beste.

Vi kan begynne med Bare Minerals Stroke of Light:

Heidi (Øksendal) skrev en veldig fristende omtale av denne for en tid tilbake, så jeg måtte prøve den, selv om endel synes å ikke like den på Sephora og i div. blogger. Jeg må si at jeg er heller enig med Heidi, denne er god!

Stroke of Light er lett i konsistensen og lett å påføre pent. Den er indeed “brightening” – den highlightende, lysnende effekten av denne er dramatisk, uten å være for dramatisk (omvende pandaøyne). Nyansen Luminous 01 passer perfekt til min anemisk-bleke vinterhud, og det at den går mot rosa gjør den helt perfekt til øyepartiet.

Men…denne er veldig lett. Som i at dekkevnen er veldig lett. Den dekker mer enn f.eks. YSL Touche Eclat, men det skal mye til å ikke dekke mer enn Touche Eclat. For tre år siden, da jeg ikke hadde særlig med mørke ringer selv etter en våkennatt eller to, ville denne funket utmerket. Men, jeg har blitt gammel siden da.

(Jeg er nesten 30, jo! Noe jeg må nevne siden jeg fant ut i dag at leser Silja trodde at jeg var noenogtyve, og jeg nå må gjøre det klart for alle dere lesere at jeg er gammel, altså. Og Magpie er enda litt eldre. Så, bare så dere vet det, kvinnene bak Beauty Deconstructed er sure gamle damer)

Og gamle, gretne damer ser ikke duggfriske og opplagte ut når de har fått for lite søvn. Etter en natt med lite søvn nå har jeg tydelige blå ringer under øynene. Og da dekker ikke denne helt nok.

Men, denne er fin altså, dere som ikke trenger særlig dekkevne, men mer bare å få lyst opp litt, kan gjerne kjøpe denne. Og man får 5,5 ml produkt for de 18,70 den koster på Feelunique, det er nesten fire ganger mer produkt enn de andre to concealerene, og de er i tillegg dyrere.

Jeg liker også svamp-applikatoren bedre enn klikkepenn-penslene på de andre to, og holdbarheten er god. Emballasjen er ikke vanvittig lekker, men ikke stygg heller, jeg kan fint leve med den.

Karakter:  

Next up: Skinflash Radiance Booster Pen fra DiorDenne er den dyreste i gjengen, den koster 26 pund på Feeluniqe, og det er for stakkarslige 1,5 ml produkt. Da burde den være innmari god.

Denne er desverre ikke innmari god. Den er god, det er den. Men den er ikke god nok til å måle seg med de andre to. Og ikke god nok til å måle seg med Reflex Cover fra MUS. Den dekker innmari lite, enda mindre enn Stroke of Light, og lyser ikke opp på en like pen måte.

Emballasjen er…shiny. Flashy. Litt tacky. Jeg er ikke så fan.

Penselapplikatoren ikke fast nok og bra nok formet til å være presis, samtidig som at den er litt scratchy.

Holdbarheten på denne er heller ikke god nok i forhold til de to andre.

Sånn apropos sammenligningen med de to andre- jeg må nesten nevnte at jeg likte denne godt før jeg fikk testet de andre to. Så den er ikke DÅRLIG. Men i face-offen kommer den på sisteplass.

Karakter: 

 

Så…nå har jeg vel strengt tatt avslørt allerede hvilken av disse tre concealerene som er min nye holy grail og hellige ku og generelt yndling – om noen av dere ikke har skjønt det (seriøst???) er det Precious Light Rejuvenating Illuminator fra Guerlain.

Magpie, som har denne på sin topp-3-liste over concealere, hadde fortalt meg om hvor god denne var, og når Magpie sier at noe er bra, er det nesten uten unntak bra. Og denne er så BRA som du får det.

Det eneste jeg ikke elsker med denne er

1. Klikkepenn-hylsen. Jeg er generelt ikke så fan av slike.

2. At klikkepenn-hylsen er shiny og gullfarget. En skjære ville likt den. Og Donatella Versace. Jeg liker ikke.

Men…jeg kan utmerket leve med gullfargede klikkepennhylser i dette tilfellet. For det er så mye annet som gjør denne umulig å ikke falle for.

Det første er at den, samtidig som at den har like god highlighting-effekt som Stroke of Light, faktisk har dekkevne. Ikke sparkel-dekkevne, det vil man ikke ha under øynene, men den dekker godt – trass i at konsistensen er veldig lett, og man ikke ser at man har et lag concealer under øynene.

Nyansen 00 er perfekt til meg, den er lys, og nøytral mot rosa, og de mørke ringene mine har ikke en sjanse mot denne.

Holdbarheten er noe av det mest imponerende med denne. De reklamerer ikke for at dette skal være et long-lasting-produkt, men denne ER long-lasting. Den holdt seg fin på meg fra i ni-tiden om morgenen til ni-tiden om kvelden, selv om den falmet litt på slutten.

Som nevnt er jeg ikke så fan av sånne klikkepennpensler, men denne er ganske god. Til sånn klikkepennpensel å være. Den er fast, formet sånn at den er presis, og føles ok mot huden.

Jeg <3 Precious Light! Pris i butikk er over 400, men på Echemist koster den ca. 23 pund, og hvis du har samlet opp litt poeng fra tidligere kjøp der, kommer den under 200-kr-grensa og sklir pent gjennom tollen.

 (og soleklar vinner av concealer-face-off-en!!!!)

 

Quirkys gamle helter: Guerlain Météorites er utenomjordisk bra

De godterifargede pudderkulene fra Guerlain, Guerlain Météorites, var mitt aller første Guerlain-kjøp, og har siden da hatt HG-status – og ikke mange produkter får beholde Holy Grail-statusen min hos meg i årevis. Men så er også Météorites i en klasse for seg selv.

Det er noen få ting jeg har hatt å utsette på dette i løpet av årene jeg og pudderperlene har vært samboere, dog. Den første rettet Guerlain opp i for noen år siden – emballasjen. Den gamle emballasjen var av papp, og dermed ikke spesielt praktisk, eller holdbar. Guerlain-folkene fant heldigvis omsider ut at papp var en dårlig løsning, spesielt på et såpass dyrt produkt, og meteorittene kommer nå i en fiiiin metallboks som nesten ikke er tacky engang- i alle fall ikke til Guerlain å være.

Det andre jeg må pirke på med dette produktet er duften. Dette dufter STERKT. Godt, ja, eller, ganske godt, litt sånn aldrende fransk fashionista, men sterkt. Men, når Magpie, som har luktesans mer som en hund enn som et vanlig, dødelig menneske, tolererer dette (hun har ikke klaget en eneste gang enda, og hun kjøpte det for flere uker siden), så må de fleste tåle det (edit: nå har Magpie klaget på duften, men hun synes visst den er til å leve med).

Det må også nevnes at man ikke må røre dette hvis man har promille. Jeg er temmelig sikker på at de fant flerfargede pudderperler i hjørnene på leiligheten jeg bodde i på denne tiden i fjor lenge etter at jeg hadde flyttet ut – etter den gangen jeg skulle påføre dette på vorspiel, like før jeg skulle ut, og det bare fløy pudderperler i alle retninger da jeg kjørte pudderkosten med all min kraft ned i boksen.

Nå, over til det nest beste med dette produktet: SE hvordan de nevnte flerfargede pudderperlene ser ut!

 

Du får det ikke mer eye candy enn dette!

Det jeg elsker aller mest med meteorittene er imidlertid ikke hvordan de ser ut, men hvordan de får meg til å se ut. Dette pudderet har nemlig noe av den samme effekten som  det rosa løspudderet fra Chanel, kanskje enda mer – det får huden min til å se mye finere ut, og gir meg en glød som gravide bare kan drømme om, uten at man ser helt hva jeg har gjort annerledes. For, selv om pudderperlene ser skimrende ut i boksen, er finishen ikke glitter-discokule overhodet, bare diskrét lysreflekterende. Litt sånn Tornerose.

Prisen på dette er ikke så ille som man forventer fra Guerlain – 455 kroner for hele 30 gram med pudderkuler.

Fås kjøpt hos din nærmeste KICKS, eller et annet parfymeri med godt utvalg. Edit: fås nå også på Feeluniqe til 35 pund.

HypeBusters: Don’t Believe the Hype: Verken Magpie eller Quirky liker 2000 Lasting Perfection concealer

Magpie:

Nok en gang falt jeg for blogghypen. Kall meg gjerne skeptisk og luksusdyr, men når det gjelder kosmetikk, er jeg erfaren nok til å kunne fastslå at man i de aller, aller fleste tilfeller får det man betaler for. Men når flere og flere rundt omkring i bloggverdenen lovpriste Collection 2000 Lasting Perfection concealer, ble jeg etterhvert hjernevasket nok til å tro på det. Tungen på vektskåla ble dette innlegget fra en av mine favorittbloggere, hvor hun sammenlikner concealeren fra Collection 2000 med ingen ringere enn tilsvarende fra Giorgio Armani.

Siden Collection 2000 ikke er et merke som finnes i Norge lenger, måtte jeg ty til Ebay, og bestilte den i fargen Fair, som er den lyseste (det finnes visstnok fire ulike farger). Jeg betalte ca. 80 kroner for moroa, inkludert frakt.

Nå har jeg brukt den en stund, og er klar til å avgi dom, og jeg kan avsløre at for meg er dette IKKE en erstatter for high-end concealere, på ingen måte! Jeg kan tilgi den ekstremt billige plasthylsen den kommer i; det finnes også dyre concealere som kommer i idiotisk forpakning (*kremt* MAC Pro Longwear med den dårligste pumpen noensinne), men det er ikke nok med dét: denne kan knapt oppbevares liggende, for det siver produkt ut, og legger seg rundt åpningen, noe jeg ikke setter særlig stor pris på. I tillegg forsvant skriften utenpå i løpet av få dager.

Men det verste med denne er at den svir på huden. Det føles på samme måte som da jeg en gang i min naivitet testet ut Cliniques ansiktsvann med alkohol, så min noe uvitenskapelige konklusjon er at denne inneholder mye alkohol for å gi en lett følelse, samtidig som den skal være longlasting.

Holdbarheten er grei, og den er middels pigmentert, og dersom den ikke hadde svidd noe inn i granskauen, hadde den funket greit til sitt bruk, nemlig å jevne ut hudtonen under øynene. Men at dette skal være noen bra erstatter for Estee Lauder Doublewear concealer, som jeg har lest på forskjellige blogger, stiller jeg meg svært, svært skeptisk til.

Min konklusjon er at man får det man betaler for. Det er riktignok den første veldig billige concealeren jeg har testet, og den funker greit nok dersom man ikke har særlig sensitiv hud.

Quirky:

Jeg trenger ikke repetere alt Magpie har sagt, bare bekrefte at ja, skriften på tuben forsvinner, produkt samler seg i korken og legger seg rundt åpningen. Og…altså, jeg har ikke sensitiv hud, eller sensitive øyne. Jeg tåler så og si alt. Men da jeg påførte denne under øynene for første gang, føltes øynene noe irriterte. Som om jeg hadde påført noe som inneholdt et lass med alkohol under dem…

Brukt på kviser i resten av ansiktet fungerer den bedre, men, den holder virkelig ikke hele dagen, som lovet. Og konsistensen er så lett at den må bygges opp for å virkelig dekke kviser, og da blir det lett kakete. Fargeutvalget er også for dårlig (også jeg valgte “fair”).

Jeg hadde SÅ store forventninger til denne etter all hypen, og skjønnhetsbloggere jeg stoler på, som Beaut.ie, har lovprist denne, men…jeg ser det ikke. Etter min mening får du akkurat det du betaler for i dette tilfellet, og man betaler ikke mye…

Samlet karakter (vi var enige):

Lancome Teint Idole Ultra 24h foundation

Jeg har ønsket meg Lancôme Teint Idole Ultra 24h Foundation i en evighet- den har vært punkt nr. 2 på ønskelista mi siden den ble lansert (punkt nr.1 er seff en ponni). Jeg har imidlertid ikke tatt meg råd til å kjøpe den, siden jeg har hatt andre foundations i arsenalet jeg har vært mer enn fornøyd med, som Chanel Perfection Lumiere, som jeg ville bruke opp først. Vel, kanskje ikke bruke opp, at jeg noen gang skal “hit pan” på et makeup-produkt før jeg blir lei og bare prøve noe nytt er utopisk. Men å bruke det jeg hadde en del, sånn til flaska var mindre enn halvfull, i det minste, syntes overkommerkommelig. Og, jeg har greid å holde meg til dét forsettet i månedsvis – helt til det store sommersalget til Feelunique – det første jeg sjekket om var nedsatt var Teint Idole Ultra, og da jeg oppdaget at den indeed var på salg, valgte jeg å ta det som et tegn fra Gud: At moren min gjerne ville kjøpe Perfection Lumiere av meg, bidro til at jeg definitivt kunne forsvare kjøpet. Jeg må jo ha foundation, sant? Jeg har vært overbevist om at Teint Idole 24h ville være perfekt for meg ut i fra produktbeskrivelsen, testing på håndbaken på parfymeri (dustene på Koch i Bergen ville ikke gi meg prøve med mindre jeg kjøpte et helt sett med prøveflasker-og bokser), og omtaler i blogger og på MUA. Altså, super-long-lasting, oljefri, med god dekkevne og matt/satin finish? Det måtte jo nesten bli bra? I følge Lancôme har de brukt åtte år på å fremstille det som i følge dem er et vidunderprodukt. Det er så fint at kosmetikkindustrien bruker så mye tid og ressurser på forskning på slikt som er viktig, ikke på å kurere kreft og slikt. Uansett, jeg hadde helt ville, super-overdimensjonerte forventinger til denne. Den kunne umulig leve opp til dem. Eller? Jo, tenk!   Den gjør det!   Lancôme Teint Idole Ultra 24h er nemlig alt jeg håpte på, og trodde, den ville være.

Først: flasken. Den er NYDELIG. Sleek, eksklusiv, superfin – kunne ikke vært finere. Og pumpen lar en pumpe ut akkurat passe mye produkt av gangen. Lancôme er ofte litt hit-or-miss på emballasje, i dette tilfellet er det definitivt “hit”.

Så, holdbarheten – de lover 24 timers holdbarhet, noe jeg selvsagt måtte teste, så jeg tillot meg å sove med foundation en natt, selv om å sove med foundation på i følge en del skjønnhetseksperter er utilgivelig, og muligens vil ta livet av en. Jeg overlevde, det gjorde huden min også – og den så ganske bra ut nesten nøyaktig 24 timer etter påføring. Ikke helt som nypåført, men det kan man nesten ikke forvente etter å ha gnidd trynet mot putene over natten, og vært ute og gått i Lofot-høstvær dagen før. Så, holdbarhet er mer enn godkjent.

Konsistensen er fin – ikke klissete, ikke for tykt- eller tyntflytende. Den er lett å fordele jevnt, og den tørker ikke så fort at man må jobbe i ekspressfart.

Den oksiderer heller ikke nevneverdig, jeg valgte nyansen 005, som er lys og nøytral, og som matcher hudtonen min perfekt selv en time etter påføring- i motsetning til f.eks. Guerlain-foundationen min som var ok da den var nypåført, men som etter en halvtimes tid hadde oksidert og blitt mørk og lett orange.

Finishen på denne er jeg blodfan av- dekkevnen er medium til full, og kan reguleres avhengig av påføringsmetode-og redskap og mengde. Jeg har forsøkt å påføre med både fingre, Sigma F80 og F82, og min nye favoritt-foundationkost, den skrå flat-top-kabukien Sigma F88. Jeg foretrekker F88, da får jeg god dekkevne, men ikke for heavy – med fingre blir dekkevnen litt lettere, med F82 blir den litt for tung for meg – men hvis jeg trenger heavy-duty dekkevne en dag, vil den være perfekt. Finishen er, som lovet, en slags matt/satin- ikke helt matt, ikke helt satin, men en hybrid av de to, som jeg ELSKER. Med Illamasqua Satin Primer under blir den enda litt mer “dewy”. Sammenlignet med Perfection Lumiere gir denne mer dekkevne, og en mattere finish, mens den er langt lettere enn Rimmel Lasting Finish, som jeg har funnet ut er for heavy for meg, den kan lett bli borderline maske-aktig.

At Teint Idole Ultra 24h er oljefri er et annet stort pluss, det gjør sjansene for å få urenheter av den langt mindre. Selv får jeg ikke så lett urenheter av foundation, spesielt siden jeg er nøye med å fjerne den ordentlig om kvelden, og jeg har ikke fått så mye som en antydning til en urenhet av denne.

Det eneste negative jeg har å si om denne er at jeg synes den dufter litt for mye, og litt for “gammel dame” – Tone fra I Love Cosmetics sier at duften minner henne om bestemoren sin (noe hun liker, siden hun får gode assosiasjoner). Men duften blir ikke hengende igjen på huden, da, så det er til å leve med.
Prisen på denne er 27 pund på Feelunique.com, drøyt 400 i norsk parfymeri.

Jeg utnevner med dette Lancôme Teint Idole Ultra 24h til min nye HG-foundation, karakteren er vel gitt, men jeg kan ta den med, siden man aldri får nok rosa glitter i et innlegg: