Selv om det at jeg innså at jeg er på et stramt budsjett nå (les: må hore for å få betalt husleien), og browset mineralmakeup fra f.eks EM siden det visstnok ikke koster noenting og alle synes det var forferdelig bra før EM tilsatte en ingrediens som ga alle urenheter uten å gidde å si ifra. Og jeg fant noen produkter som de hadde greid å beskrive på en måte som gjorde dem litt fristende. Men, så var det emballasjen- som får emballasjen til NYX til å se ekslusiv ut, som får en KIWI-bærepose til å se eksklsliv ut. Også var det det at det ikke sto hvor mye produkt den “BIG” størrelsen av et produkt inneholdt. Også var det det at jeg så at den ingrediensen EM tilsatte like før alle begynte å få urenheter var tilsatt i også de produktene jeg var intereressert i, ikke bare foundationen. Det lilla fargekorrigerende pudderet fra Face Stockholm jeg egentlig hadde planer om å kjøpe var ikke så innmari dyrt, 250 kr for 25 gram, så jeg så ingen grunn til å å gå for mineral-greiene. Og nå, når jegf sitter med den fiiine boksen pudder fra Face Stockholm ved siden av meg, er jeg veldig glad for at jeg ikke forsøkte meg på noe mineral-crap. Siden jeg har tatt facial og påført alt av nattpleieprodukter gidder jeg ikke legge sminke på nytt for å så ikke engang kunne se hvorvidt det lilla mirakelpudderet funker fordi lysforholdene i leiligheten min etter solnedgang er temmelig….begrensede- velger jeg å gå utifra at det funker. Om det ikke gjør det kan dere forvente dere tidenes rannt når jeg får testet det, jeg må tross alt hore for å sponse alle kosmetikkinnkjøpene mine fremover, så pudderet bør være verdt det.
Har også vært og hentet pakke med masse LUSH-goodies som jeg kommer til å omtale så snart jeg får testet dem,, samt premier til neste bloggkonkurranse. Stuff til dere, altså. Faen så snill jeg er med dere. 
Har i tillegg gått til innkjøp av noe som skal fikse negle-problemet mitt- jeg har ikke lenger en fiiin forlovelselsering som fortjener mer enn nedbitte negler med sørgerender, men velstelste negler gjør mye for velværet og totalinntrykket, og siden jeg ikke kan slutte å bite (jeg har sluttet å røyke, å bite negler er alt jeg har å leve for), skal jeg teste et sånt kit som lover at prosessen med å sette på kunstnegler selv skal langt enklere enn det har vært tidligere. Jeg har ikke råd til å gå til negledesigner, selv om jeg horer er det grenser for hvor mange som gidder å betale for et ligg med meg, så jeg tester dette:
Quick Dip Acrylic Extensions
Dette settet har fått gode anmeldser, og koster rundt 230 kr inkludert porto (hos Nelly og Eleven koster det rundt 500, så igjen trøster jeg meg med at ieg sparte penger på å shoppe), og om det funker vil det si at jeg endelig kan bruke de fine neglelakkene mine på fingrene, ikke bare tærne. Hvilket førte til at jeg måtte unne meg en ny neglekakk også, “You don’t know Jaques” fra Opi. 
Det er den eneste taupe-fargen jeg har funnet som jeg tror jeg kan elske, de fleste som kom med den trenden var så brune...og jeg liker ikke brunt.
Om jeg ikke får settet til å funke får jeg fine tånegler iallefall, hore må jeg uansett, så lekre tånegler er sikkert bra hvis du skal hore. Hun i “Secret Diary of a Call Girl” ser alltid velstelt ut, så hun ville sikkert insistert på å ha fine tånegler.
