Category Archives: Øyne

Jeg elsker nå Rouge Bunny Rouge Long-lasting Eyeshadows enda mer

by | HG Makeup, Omtaler, Øyne | , , | Quirky | 2 kommentarer

Jeg postet omtale av de fem første øyenskyggene fra Rouge Bunny Rouge jeg testet for en liten stund siden, der jeg erklærte min udødelige kjærlighet til dem – og nå, etter å ha testet fire nye, elsker jeg dem enda mer.

Tre av de fire nye valgte jeg fordi jeg håpte på at de skulle være de perfekte skyggende til skimrende, klassisk smokey eye – gode nok matte alternativer i gråtoner og sort har jeg allerede- men jeg tok med en grå, matt skygge også.

Grey Go-Away Laurie, Vivacious Maguari, Electrifying Storm-Petrel, Volcano Fairy-Wren

Og, disse er indeed perfekte. Samme perfekte konsistens, samme perfekte pressing, samme nydelige bokser, samme perfekte mengde skimmer som de andre RBR-skyggene. Rouge Bunny Rouge gjør på noen måte alt helt rett når de lager skygger, det er ikke noe å utsette på. Nyansene er helt “der”, alt er helt “der”.

Og holdbarheten! De varer så sinnsvakt lenge, selv uten primer! Med primer under får man dem jo nesten ikke av!

For mer inngående omtale, se forrige innlegg, jeg orker ikke gjenta meg selv- men dere skal få swatch:

F.v: Grey Go-Away Laurie, Vivacious Maguari, Electrifying Storm-Petrel, Volcano Fairy-Wren
 

Disse er som nevnt litt luksus, kvalitet koster. På Zuneta koster både de matte variantene og de skimrende 18,33 £. Men jeg mener fortsatt at de er verdt det. Jeg vil helst ha alle fargene, jeg.

Karakter: 

Er Lancôme Ombre Hypnôse øyeskygge i M102 Beige Nu min perfekte baseskygge?

by | Øyne | | Magpie | 2 kommentarer

Jeg er stadig vekk på jakt etter Den Perfekte Baseskyggen, den som er usynlig, kremete i konsistens, har god holdbarhet, og som både kan brukes alene og som underlag for andre øyeskygger. Jeg har testet for mange til å ramse opp, men favoritten hittil har vært MAC Blanc Type. Her i byen ligger en av de største Kicks-butikkene strategisk plassert i et kryss der man gjerne venter på bussen, og noen av oss går bare til busstoppet uten å sjekke bussruta først, og på den måten er det blitt endel besøk hos Kicks, og uplanlagte innkjøp…

Lancôme har lansert en ny serie singeløyeskygger denne høsten, og de virker veldig lovende. De finnes i ulike finisher, både matte og mer eller mindre skimrende, og blant annet har den berømte Erika F funnet sin plass i det faste utvalget. Men denne gangen var det de matte skyggene blikket mitt falt på, og spesifikt nr. M102 Beige Nu (Nu=naken), hvor prefikset M betegner matte skygger.

Nå har jeg brukt den endel, og er klar for å avgi dommen, og jeg kan si at jeg liker denne øyeskyggen svært godt. Den har en silkemyk konsistens, og er godt pigmentert, noe som er overraskende hos parfymerimerkene, hvor matte skygger stort sett har vært sorgens kapittel. Fargen er lys beige, og jeg vil si at den er balansert i undertonen, muligens med en ørliten overvekt av gult. Fargen holder seg svært godt, og mørkner ikke utover dagen. For å sammenlikne med andre baseskygger jeg har, vil jeg si at denne er mindre tørr enn Nars Biarritz, og fargen er litt gulere enn MAC Blanc Type, og konsistensen er mest lik Blanc Type. Prisen har jeg fortrengt, men litt over 200 kroner kan nok stemme.

Det eneste jeg skulle ønske, var at man fikk litt mer skygge for pengene, og at de kuttet det IDIOTISKE etuiet med speil og svampapplikator! Hvem bruker svampapplikatorer, liksom? Jeg kaster dem riktignok ikke, men jeg beholder stort sett også den harde dekkplasten, og blir irritert hver gang jeg åpner etuiet og ser den idiotiske svampen.

Denne skyggen er svært bra, men det som trekker ned, er det nevnte etuiet med applikator, og det faktum at jeg gjerne skulle sett at man fikk litt mer produkt for pengene. Men det hindrer meg neppe i å kjøpe den igjen, for beige baseskygger med god konsistens og farge er veldig vanskelig å finne.

Jeg gir karakteren 

Gamle helter: Max Factor 2000 Calorie Mascara

by | HG Makeup, Omtaler, Sløse vs Spare, Øyne | , , | Magpie | 4 kommentarer

Max Factor 2000 Calorie Mascara er det man kan kalle en sann klassiker, en trofast sliter som alltid har vært der, og det er imponerende nok i en sånn døgnflueverden som sminkeverdenen er. Jeg husker at jeg pleide å kjøpe den ganske ofte på 90-tallet og tidlig på 2000-tallet, men så gikk den i glemmeboka til fordel for mer spennende testobjekter.

Men etter å ha vært gjennom en ikke særlig tilfredsstillende rekke av mer eller mindre lovende kandidater som alle viste seg å være ekte sauer i ulveklær, fikk jeg en innskytelse, og kjøpte en ny MF 2000 Calorie. Noe må det jo ha vært som gjorde at jeg likte den, den gang da? Siden den gang har den fått et litt modernisert utseende, og nå finnes den i tre ulike varianter; i vannfast og i utgave med bøyd børste, for den som foretrekker det. Prisen var 99 kroner hos Vita, og det er blant de billigere mascaraene på markedet.

Så hvordan liker jeg den? Taper den stort nå, ti år senere, hvor mange superdupermegavippeboostendeherfraogtilhelvetemascaraer stadig vekk dukker opp på markedet? Nei, den gjør så visst ikke det. Faktisk er den riktig så bra, og for tiden er det den mascaraen jeg griper til i ni av ti tilfeller. Selve mascaraen er kremete i konsistensen, men ikke for tørr. Børsten er en klassisk, tett mascarabørste, og lett å jobbe med. Den klumper ikke i det hele tatt, og kan lett bygges opp til klassiske filmstjernefratvilsommefilmer-vipper. Jeg finner faktisk ikke en eneste feil med den, og det sier litt når man har prøvd det aller meste. Den får kanskje ikke hjertet mitt til å slå raskere, men den er veldig, veldig trofast. Jeg vet ikke helt om jeg tør å gi den toppresultat, for jeg er redd for å jinxe. Det eneste den får trekk for er at den ikke får hjertet mitt til å hoppe bukk.

Hva med deg? Har du noen gang dratt en gammel favoritt fram fra glemselen på denne måten? Hvordan var erfaringen? Positiv eller negativ? Ofte skjønner jeg ikke hvorfor jeg pleide å like ting, så dette var helt klart en positiv overraskelse.

Rouge Bunny Rouge Long-Lasting Eyeshadows er best!

by | HG Makeup, Omtaler, Øyne | , | Quirky | 7 kommentarer

Da leser Line S i en kommentar skrev at øyenskyggene fra Rouge Bunny Rouge var favorittene hennes, visste jeg at jeg måtte teste – for jeg er veldig ofte enig med Line S. Hun har vanvittig god smak. Hun burde blogge. Seriøst. Hint, hint. Og, da jeg så de to fineste ordene jeg vet om i det engelske språk- long-lasting – var jeg i hvert fall overbevist.

Jeg har foreløpig fem av disse herlighetene (veldig snart fire til), to matte: Papyrus Canary og Sweet Dust Seriema:

..og tre med skimmer: og tre med skimmer: Solstice Halycon, Gracious Asari og Bohemian Waxing:

Akkurat som med blushen fra samme merke, så falt jeg for disse kontant så snart jeg fikk dem i potene- for det eneste som er umulig å ikke elske med Rouge Bunny Rouge Long-Lasting Eyeshadow- When Birds are Singing er det latterlige navnet. “When Birds are Singing”? Altså, én ting er produkter som har navn på 10 ord typ “super duper luminous magic anti-aging waterproof-did we mention magic? De er latterlige nok. Men de laange navnene beskriver i alle fall kvalitetene produktet skal ha. “When Birds are Singing”…altså, får disse øyenskyggene fugler til å synge?

Hmm. Det er jeg villig til å tro på, faktisk. Disse gir meg lyst til å synge.

Øyenskyggene fra RBR er umulige å ikke like av en rekke grunner. For eksempel pressingen. Lik blushen fra samme merke, er de PERFEKT presset. Ikke for hardt (som Chanel), ikke for løst og pudrete (som Illamasqua). Og konsistensen…myk og litt kremete. Som gjør dem til en fryd å påføre.

Alle de fem jeg har testet er godt pigmenterte, og de som har skimmer, har ikke sånn obvious in-your-face-discokule-skimmer.

Og Gud, de er long-lasting. Jeg har aldri vært borti så holdbare pudderskygger før. Da jeg skulle dusje i morges, oppdaget jeg at jeg fortsatt hadde swatche-striper fra da jeg lekte med dem på armen om morgenen dagen før. På øynene sitter de på plass til du tar den av, man trenger nesten ikke primer med disse (primer får dem til å sitte enda bedre, og får fargene til å vises mer og se penere ut, though).

Etuiene de kommer i, på 2 til 2,6 gram (varierer avhengig av skygge, de to matte jeg har er på 2,6 gram, mens én av de skimrende også er det, mens de to siste skimrende er på 2 gram), er like supersøte som blush-etuietene: …og de har speil i hele lokket, noe jeg ikke har savnet så voldsomt på øyenskygger før, men nå innser at er en supergod idé: Skyggene har, som dere ser over, også søt “inngravering”, lik blushen. Det er strengt tatt ikke noe som har en nyttefunksjon, men det bidrar til luksusfølelsen.

Swatches:

Og, disse er litt luksus. På Zuneta koster både de matte variantene og de skimrende 18,33 £. Men de er verdt hver penny. Synes jeg. Og dere vet at jeg ofte har rett. Og dette er de beste øyenskyggene jeg har prøvd, tror jeg.

Ingen tvil om karakter:

Pudderøyenskyggene fra Illamasqua er fin-fine

by | Indie-merker, Omtaler, Øyne | , | Quirky | 7 kommentarer

Jeg er en sucker for pene, dumme menn, Dream Lakris-is og pudderskygger. Vel, jeg er en sucker for kosmetikk generelt (og jeg er blodfan av Dream Cookie-dough is også), men pudderøyenskygger har vært en vedvarende besettelse for meg siden jeg ble fattet interesse for makeup – det første sminke-produktet jeg eide var en sånn øyenskyggeboks med 50 skygger fra en fishy katalog som jeg overtalte faren min til å bestille til meg en helg moren min, som hadde nektet meg samme øyenskyggeboks fordi 6-åringer ikke skulle bruke sminke, var bortreist. Jeg var et manipulerende lite beist.

Siden jeg også er en sucker for Illamasqua, måtte jeg bare teste pudderøyenskyggene derfra, Illamasqua Powder Eye Shadow, da jeg skulle velge ut produkter til bursdags-haulen min – inntil i sommer hadde Illamasqua et ganske begrenset utvalg pudderskygger, men de utvidet sortimentet betraktelig tidligere i år, og har nå et heller flott utvalg.

Jeg bestilte skyggene Servant, Justify, Heroine, Feist, Feline og Incubus:

(f.v: Servant, Justify, Heroine, Feist)

 (Feline, Incubus)

Siden Illamasqua er så god på å lage pudderblush, så jeg for meg at de ville være gode på å lage pudderskygger. Hvilket viste seg å være helt riktig. Gud, jeg er smart.

Pudderskyggene fra Illamasqua er nemlig veldig gode. Helt sant.

De er godt pigmenterte – pigmentasjonen varierer bittelitt fra nyanse til nyanse, jeg opplevde enkelte farger, som Feline og Incubus, som enda mer pigmenterte enn f.eks. Heroine og Justify – men graden av pigmentering generelt går fra veldig god til helt super.

Konsistensen er fin- faktisk enda bedre enn på pudderblushene, øyenskyggene er mindre “pudrete”, altså bedre presset. De er myke, men ikke helt kremete – det er pudderskygger, tross alt. De er lette å påføre pent, og lette å blende, generelt er de enkle å jobbe med.

Holdbarheten er up to par med din gjennomsnittlige kvalitetsskygge, som MUS Microshadows og MAC-skygger. Med primer under sitter de til du blir lei av dem.

Emballasjen er erketypisk Illamasqua, de ser ut som mini-varianter av pudderblushene- sort, sleekt, firkantet etui med gjennomsiktig lokk. Magpie har nevnt at hun ikke er så fan av emballasjen til Illamasqua, at den ser billig ut, men hun tar feil.

Swatches: 

Det er ikke noe WOW over disse, men det er sjeldent noe WOW over pudderøyenskygger  (hvorfor er jeg egentlig så besatt av dem?), de er jevnt over veldig gode, men de kan ikke ha rocket verdenen min så mye når jeg ikke har brydd meg med å blogge om dem før nå. At jeg nå fant ut at jeg måtte gjøre det, kommer av at jeg så at nesten alle nyansene er tilgjengelige til nedsatt pris på Asos.com nå. Jeg tipser dere fordi jeg er snill, altså, jeg har ikke affiliate-avtale med Asos eller noe.

Karakter:  Eller…

Eller…

Noe B-ish i alle fall.