Gamle helter: Max Factor 2000 Calorie Mascara

Max Factor 2000 Calorie Mascara er det man kan kalle en sann klassiker, en trofast sliter som alltid har vært der, og det er imponerende nok i en sånn døgnflueverden som sminkeverdenen er. Jeg husker at jeg pleide å kjøpe den ganske ofte på 90-tallet og tidlig på 2000-tallet, men så gikk den i glemmeboka til fordel for mer spennende testobjekter.

Men etter å ha vært gjennom en ikke særlig tilfredsstillende rekke av mer eller mindre lovende kandidater som alle viste seg å være ekte sauer i ulveklær, fikk jeg en innskytelse, og kjøpte en ny MF 2000 Calorie. Noe må det jo ha vært som gjorde at jeg likte den, den gang da? Siden den gang har den fått et litt modernisert utseende, og nå finnes den i tre ulike varianter; i vannfast og i utgave med bøyd børste, for den som foretrekker det. Prisen var 99 kroner hos Vita, og det er blant de billigere mascaraene på markedet.

Så hvordan liker jeg den? Taper den stort nå, ti år senere, hvor mange superdupermegavippeboostendeherfraogtilhelvetemascaraer stadig vekk dukker opp på markedet? Nei, den gjør så visst ikke det. Faktisk er den riktig så bra, og for tiden er det den mascaraen jeg griper til i ni av ti tilfeller. Selve mascaraen er kremete i konsistensen, men ikke for tørr. Børsten er en klassisk, tett mascarabørste, og lett å jobbe med. Den klumper ikke i det hele tatt, og kan lett bygges opp til klassiske filmstjernefratvilsommefilmer-vipper. Jeg finner faktisk ikke en eneste feil med den, og det sier litt når man har prøvd det aller meste. Den får kanskje ikke hjertet mitt til å slå raskere, men den er veldig, veldig trofast. Jeg vet ikke helt om jeg tør å gi den toppresultat, for jeg er redd for å jinxe. Det eneste den får trekk for er at den ikke får hjertet mitt til å hoppe bukk.

Hva med deg? Har du noen gang dratt en gammel favoritt fram fra glemselen på denne måten? Hvordan var erfaringen? Positiv eller negativ? Ofte skjønner jeg ikke hvorfor jeg pleide å like ting, så dette var helt klart en positiv overraskelse.

Magpie liker Max Factor Facefinity All Day Flawless 3 in 1 Foundation

Da jeg var innom Vita for å kjøpe noen småting i forrige uke, hadde de 30% på alt av Max Factor. Jeg liker jo flere av mascaraene derfra (Masterpiece, 2000 Calorie, Lash Extension Effect), og for lenge siden har jeg også i perioder brukt Facefinity Compact, men som så mye annet gikk den i glemmeboka etterhvert til fordel for nye og spennende produkter. Det fantes også en flytende versjon av Facefinity, men den hadde en lei tendens til å tørke veldig raskt på huden, så den ble aldri noen favoritt hos meg. Nå fikk derimot den oppdaterte versjonen, Facefinity All Day Flawless 3 in 1 Foundation følge med meg hjem, og foreløpig er jeg småimponert over den. Grunnen til at jeg sier “små”, og ikke bare at jeg er imponert, har med hudtypen min å gjøre, og med det faktum at jeg aldri har fått longlastingfoundation til å funke for meg, men allikevel må jeg prøve stadig nye, for det kan jo være at det er dukket opp noe fantastisk i mellomtiden…Men denne virker bedre enn både Dior Forever og Chanel Perfection Lumière, og det sier litt.

Ifølge produsenten er dette en

Foundation for women who want their foundation to easily deliver a long-lasting professional finish. The intelligent formula has three elements; Primer to hold, Concealer to correct, Foundation to finish.

Det var da voldsomt til påstander…

I mine øyne er dette en ganske bra foundation. Den er lett parfymert, konsistensen er nydelig, pumpen er veldig god, og den er grei å fordele på huden, men man må allikevel jobbe raskt for å hindre at den blir skjoldete siden den tørker relativt raskt. Jeg har funnet ut at denne funker godt over en litt rikere fuktighetskrem (Dermalogica Intensive Moisture Balance eller Nuxe Crème Fraîche Enrichie), men man kan sikkert også bruke primer.  Dekkevnen er god uten å bli sparklete, og for meg gir den et helt nydelig, porselensaktig resultat som holder lenge uten at jeg må bruke pudder eller primer. Huden min er litt kranglete og tørr for tiden, og alle produkter blir seende helt merkelige ut på nesen, men denne sitter godt.

Jeg kjøpte den lyseste fargen jeg kunne finne, 55 Beige, og den er passe for lyse hudtyper som er nøytrale eller går litt mot rosa. Jeg er typisk den nest lyseste nøytrale/rosa fargen hos de fleste (NW20 hos MAC, 202 hos Kanebo, 010 i Lancome, 020/022 hos Dior), så den vil nok være for mørk for de aller lyseste der ute. Jeg har sett på nett at denne også finnes i fargen Light Ivory, men vet ikke om dette gjelder for Norge. Den norske nettsiden er sørgelig lite oppdatert. Det er litt i tidligste laget å sette noen karakter, men for den som har uproblematisk hud som ikke er for tørr eller veldig lys, kan denne være verdt å ta en titt på. Jeg liker den i hvertfall foreløpig. Jeg mener den koster 159 kroner på fullpris, så prisen er også moderat.

 

 

 

HypeBusters: Real Techniques koster: Som vanlig skjønner jeg ikke helt hypen

Rundt omkring i bloggverdenen har det vært mye snakk om Real Techniques-børstene, som for en tid tilbake ble lansert av Youtube-guru og sminkeblogger Pixiwoo, som i den virkelige verden heter Samantha Chapman.  består av børster til alle formål, i syntetisk materiale. Mange av børstene selges i sett, men jeg kjøpte to enkeltbørster, nemlig Expert Face Brush og Blush Brush. Jeg kjøpte mine børster hos iherb.com, og betalte 8,99 USD for hver, altså billigere enn det meste. Real Techniques-børstene er fargekodet, slik at børster tiltenkt brukt på øynene, har lilla metalldel, børster til bruk for baseprodukter har oransje metalldel, og børster som skal gi den siste finishen har rosa metalldel.

Så hva synes jeg om dem? Jeg er faktisk ekstremt ambivalent. Mens elsker den ene av dem, er den andre allerede skjøvet ut i det kalde mørket, og treåringen min, som allerede har skjønt vitsen med sminkekoster, får lov til å leke med den andre.

For å starte med det positive først. Jeg er veldig begeistret for Expert Face Brush! Børsten er opprinnelig tiltenkt brukt med flytende og kremaktige produkter, og er visstnok fabelaktig til påføring av flytende foundation. Til flytende foundation bruker jeg faktisk fingrene, så jeg har ikke testet om påstandene holder her. Derimot har jeg testet den med pudderfoundation i både løs og fast form, mineraler og konvensjonell sminke, og den rocker min verden.

Denne kosten er relativt liten, men ligger godt og tungt i hånden. Håndtaket er belagt med et gummiaktig materiale (tenk Nars-produktene), og bredere nederst slik at den kan stå på bordet. Akkurat dét er faktisk litt irriterende, for på den måten tar den også mer plass når jeg setter den blant de andre børstene. Busten er syntetisk, og myk som pelsen på kattunger, og røyter ikke i det hele tatt. Busten er relativt kort (1,5 cm?) og tett, og avrundet i formen, og det gjør at den er fast nok til at det også går an å buffe inn mineralfoundation uten at den flyr overalt. Tettheten gjør også at dekkevnen kan bygges opp uten å jobbe veldig hardt, og det liker vi. Siden kosten er syntetisk, er den både myk mot huden, og jeg opplever den også som snill mot pressede produkter fordi den ikke virvler dem opp så de flyr overalt. Så denne kosten er defintivt en keeper.

Så hva med Blush Brush? Vel, jeg har jo allerede avslørt at jeg ikke er like fan av begge kostene, og blush brush er ikke like fantastisk. For det første er den stor. Nei, den er diger. Reklamen påstår at den er fin for å unngå harde overganger, og det er for så vidt riktig, i hvertfall for min del, for her er faren for å påføre blush over hele ansiktet overhengende. Og når hele ansiktet er dekket av blush, blir det ingen harde overganger, naturlig nok. Kanskje er det jeg som har for lite ansikt, men denne børsten er altfor stor til å påføre blush!

I tillegg er busten for lang og for “flimsy”, dvs. at den lett spriker i alle retninger, noe som også gjør at man får produkt overalt. Det fine med denne er at busten er skåret og ender i en spiss, slik at man kan kontrollere påføringen av pigmenterte produkter. Men for meg blir dette uansett en miss, spesielt til blushpåføring. Kombinasjonen av stort børstehode og lang bust gjør rett og slett at den blir for tung å jobbe med. Jeg tror muligens denne kosten kan funke greit til påføring av solpudder og andre pudderprodukter som skal dekke hele ansiktet, men det har jeg ikke testet foreløpig. Redigert for å legge til at denne kosten har vist seg å være en super pudderkost til påføring av løspudder.

Hva med leserne? Har dere prøvd noen av Real Techniques-børstene?

 

Fordi en god ting ikke kan gjentas for ofte: Giovanni Smooth as Silk

Quirky har allerede sagt det; Giovanni Smooth as Silk shampoo er fantastisk. Vel, jeg er helt enig, og jeg har helt annerledes hår enn henne. Der hun har langt, tykt hår og kraftige hårstrå, er mitt hår finere og kan lett bli tungt, og dessuten kort. Jeg begynner seriøst å tro at Giovanni ikke kan gjøre noe galt: 50/50 er fantastisk, saltskrubben likeså, Smooth as Silk Extreme proteinkuren gjør meg lykkelig, og nå dette…

Jeg er ikke egentlig noen tilhenger av naturkosmetikk, i hvertfall ikke for enhver pris. Når man, som jeg, har testet det meste, slår man seg sjelden til ro med annenrangs produkter, og det er dessverre erfaringen jeg har med de aller fleste naturkosmetikkprodukter jeg har prøvd i min lange karriere. Dessuten kommer de ofte i stygge flasker og krukker med hjemmesnekret preg, og siden jeg er mer glad i Dior-solbriller og skinnyjeans enn i dreadlocks, batikkfargede klær og El Naturalista-sko, har sjelden naturprodukter appellert til meg. But then came Giovanni. Flaskene er estetiske og minimalistiske, om enn i litt billig plast, og innholdet får meg til å smile. På toppen av det hele lukter hele hele Smooth as Silk-serien så fantastisk at jeg får lyst til å rulle meg i dem. 50/50 lukter litt som bruspulver, mens Smooth as Silk lukter mildt av grapefrukt. For meg som ikke kan fordra tungt parfymerte hårprodukter er det himmelen.

Shampooen er perlemorsaktig på farge, som hinter om at den er mild mot håret. Den er dessuten tyktflytende og deilig, slik at den er drøy i bruk. I tillegg skummer den noe helt vanvittig, men håret blir mykt, og ikke trått og ekkelt etterpå, samtidig som det føles rent. Hva mer kan man forvente? Balsamen er også veldig bra, men ikke så tykk som jeg forventet; faktisk er balsamen i 50/50-serien tykkere. Den gjør en bra jobb med å mykgjøre og fjerne floker; uten balsam er håret mitt som stålull etter dusjen, men ikke nå.

Jeg tror jeg er kommet til bimbohimmelen, og karakteren blir en soleklar 

 

Omtale: Revlon Grow Luscious Mascara

Som allerede nevnt var jeg på jakt etter en ny Hellig Gral innenfor mascaraer fra det lavere prissjiktet. Ære være Dior, men det er dyrt å ha Dior som eneste alternativ på mascarafronten når prisen begynner å nærme seg 300 kroner (hvem er det egentlig jeg forsøker å lure?)

Etter å ha fundert og lest litt på MUA, falt valget på Revlon Grow Luscious mascara, som visstnok til og med skal inneholde ingredienser som får vippene til å vokse over tid. Nå sier jeg som Oscar Wilde: “I’m not young enough to know everything”, men samtidig kan man jo aldri helt vite, heller. Jeg betalte ca 10 USD inkludert porto for denne, dvs. ca. 60 NOK, altså er prisen meget fin.

Nå har jeg brukt mascaraen i noen dager, og er klar for å avgi min stemme. Førsteinntrykket er at denne er veldig lik Diorshow i størrelse både på hylse og børste, men selvsagt kunne designet vært bedre: Hva i huleste fikk dem til å velge knallgrønt som farge på hylsen? Hæ?

Børsten er, som bildet viser, en stor, klassisk mascarabørste, noe jeg i utgangspunktet synes er litt strevsomt siden jeg til tider er ørlite (ok, mye da) vimsete. Heldigvis holder den Men når resultatet blir så bra som det viser seg å bli med denne, kan jeg tilgi den store børsten. Den holder relativt lite produkt slik at  Denne mascaraen er uparfymert, noe jeg synes er bra. Jeg har aldri skjønt vitsen med å parfymere mascaraer, og hvem bryr seg om vippene dufter rose, liksom (*kremt* YSL…).

Mascaraen er kremete i konsistensen, og det er derfor lett å få tynne, fine lag uten at vippene klistrer seg sammen. Jeg opplever at den tåler å bygges opp uten å klumpe, drysse eller forsvinne ytterst på tuppene. Vippekam er nesten unødvendig så lenge man er nøye med påføringen. Jeg har ikke prøvd å bruke den over en primer, men siden jeg for tiden leker meg litt med Diorshow Maximizer må jeg teste litt mer først.

Men så over til de negative sidene: HVORFOR har alltid mascaraer fra billigsegmentet så stygt design og skrikende farger? Jeg er fornøyd med svart, sølv og gull, men skjønner at jeg ikke er den beste å spørre om sånt. Samtidig skiller den seg ut fra resten av bunchen med sin knallgrønne hylse og er lett identifiserbar.

Kortversjonen blir at dette ikke en mascara når man har det som mest travelt, for den krever tid for å bygge opp et akseptabelt resultat. Men resultatet blir veldig fint; man får lange, tette nattsvarte vipper, og den holder helt til den blir fjernet.

Karakter: en svak