Max Factor 2000 Calorie Mascara er det man kan kalle en sann klassiker, en trofast sliter som alltid har vært der, og det er imponerende nok i en sånn døgnflueverden som sminkeverdenen er. Jeg husker at jeg pleide å kjøpe den ganske ofte på 90-tallet og tidlig på 2000-tallet, men så gikk den i glemmeboka til fordel for mer spennende testobjekter.
Men etter å ha vært gjennom en ikke særlig tilfredsstillende rekke av mer eller mindre lovende kandidater som alle viste seg å være ekte sauer i ulveklær, fikk jeg en innskytelse, og kjøpte en ny MF 2000 Calorie. Noe må det jo ha vært som gjorde at jeg likte den, den gang da? Siden den gang har den fått et litt modernisert utseende, og nå finnes den i tre ulike varianter; i vannfast og i utgave med bøyd børste, for den som foretrekker det. Prisen var 99 kroner hos Vita, og det er blant de billigere mascaraene på markedet.
Så hvordan liker jeg den? Taper den stort nå, ti år senere, hvor mange superdupermegavippeboostendeherfraogtilhelvetemascaraer stadig vekk dukker opp på markedet? Nei, den gjør så visst ikke det. Faktisk er den riktig så bra, og for tiden er det den mascaraen jeg griper til i ni av ti tilfeller. Selve mascaraen er kremete i konsistensen, men ikke for tørr. Børsten er en klassisk, tett mascarabørste, og lett å jobbe med. Den klumper ikke i det hele tatt, og kan lett bygges opp til klassiske filmstjernefratvilsommefilmer-vipper. Jeg finner faktisk ikke en eneste feil med den, og det sier litt når man har prøvd det aller meste. Den får kanskje ikke hjertet mitt til å slå raskere, men den er veldig, veldig trofast. Jeg vet ikke helt om jeg tør å gi den toppresultat, for jeg er redd for å jinxe. Det eneste den får trekk for er at den ikke får hjertet mitt til å hoppe bukk.
Hva med deg? Har du noen gang dratt en gammel favoritt fram fra glemselen på denne måten? Hvordan var erfaringen? Positiv eller negativ? Ofte skjønner jeg ikke hvorfor jeg pleide å like ting, så dette var helt klart en positiv overraskelse.










