Pigmentflekkblekingsdagbok, del 2

Det viktigste som har skjedd siden jeg publiserte første del av pigmentflekkblekingsdagboken for en uke siden er at La Roche-Posay Cicaplast har rocket verdenen min og blitt en essensiell del av bleke-regimet mitt (alle som driver med syrepeeling trenger denne!), som nå er sånn ca. slik:

 

Fredager, hver uke: Fade Peel syrebehandling, får virke i fem-åtte minutter

Rett etter syrebehandling og to ganger daglig påfølgende dag: LRP Cicaplast 

Når huden ikke er sår og irritert lengre (ved hjelp av Cicaplast så snart som søndags morgen, senest mandag): Bleaching Gel påført morgen og kveld frem til påfølgende fredags morgen.

Rinse, repeat.

 

Pleie av huden i ansiktet mitt som ikke er pigmentflekket, d.v.s. hele ansiktet minus det lille området over munnen, har blitt litt…nedskalert. Jeg vil ikke bruke syrerensen min i tillegg til syrebehandlingen og den blekende geleen, det kan bli litt vel mye – og jeg har ikke anskaffet en mild rens uten syre, så det blir mest “kattevask” med renseservietter. Siden jeg bare bruker sminke unntaksvis for tiden, velger jeg å tro at det går greit. Siden det balanserende serumet fra Thalgo jeg har bestilt fra FU (sommersalg <3 ) ikke har kommet enda, og jeg gikk tom for Oenothera-serumet jeg har brukt det siste året for en måned siden, har jeg ikke noe serum å bruke, ergo bruker jeg ikke serum. Så utover blekeregimet går hudpleierutinene mine for tiden ut på å dra et par renseservietter over fjeset og klaske på litt Oenothera Balsanserende Dagkrem. Minn meg på å oppgradere hudpleierutinene mine seriøst når jeg er ferdig med pigmentflekkbartbleking, ok?

Etter totalt tre runder med Fade Peel og bruk av Bleaching Gel i en uke så langt, innbiller jeg meg at jeg ser forskjell. Må nok en del runder til med Fade Peel og bruk av Bleaching gel til før pigmentflekkbarten er borte, men jeg har nå virkelig tro på at dette vil funke. Hvis det ikke gjør det blir det TCA igjen.

La Roche-Posay Cicaplast reparerende gelekrem- hvor har du vært hele mitt liv? Nei, seriøst, hvor?

Jeg skrev i første del av pigmentflekkblekings-dagboka at huden på området jeg hadde påført syrebehandling hadde vært noe sår, rød, tørr og irritert i etterkant, spesielt etter første behandling, og at jeg hadde pleiet det berørte hudområdet med sheasmør og LRP leppepomade, i mangel av noe annet/bedre å bruke. Magpie forbarmet seg over meg og ledet (dyttet) meg i retning av La Roche-Posay Cicaplast gelkrem. Gud, er jeg takknemlig for at hun gjorde det – nå slår produkter jeg har fått tips om fra/anbefalt av Magpie konsekvent an hos meg, da, men Cicaplast er ikke bare lett å like, den redder liv- vel, i alle fall hud – og fikk HG-status av meg innen 24 timer etter at den hadde blitt med hjem fra apoteket.

LRP Cicaplast skal, i følge pr-folka til La Roche-Posay,

“Accelerate the reconstruction of irritated, chapped epidermises and after minor dermatological procedures.”

Og den skal så gjøre mirakler som dette, i følge pr-folka:

“The epidermis is soothed, protected and stimulated, and it is reconstructed more quickly (Due to the active ingredient)”.

Jeg er ganske sikker på at den “aktive ingrediensen” som gjør denne så magisk er  Madecassoside, ikke det superspesielle LRP-kildevannet de maser om i norske produktbeskrivelser. Jeg aner ikke hva Madecassoside er, bør kanskje google det.

Sec.

 

Sånn, fant ut. Madecassoside:

 One of four principal bioactive compounds in the plant extract Centella asiatica. One double-blind study has shown even small amounts of this compound (0.1% in one case) combined with vitamin C have benefit when applied to sun-damaged skin. It also plays a role in wound-healing, collagen synthesis, and functions as an antioxidant (Sources: Biotechnology Letters, June 2008, ePublication; Planta Medica, June 2008, pages 809-815; and Experimental Dermatology, May 2008, ePublication).
“Accelerate the reconstruction of irritated, chapped epidermises and after minor dermatological procedures.”

Sånn, da vet vi at den “aktive ingrediensen” ikke er arsenikk eller selunge-lever. Goodie.

Og, jeg må si, den skikkelig aktive ingrediensen i La Roche-Posay Cicaplast er ikke bare aktiv, den er magisk. For Cicaplast lever faktisk opp til alt reklamefolkene påstår – den er det jeg har lett etter i årevis uten å finne: det ultimate SOS-produkt som øyeblikkelig lindrer og pleier hud som av noen grunn ikke er i særlig bra humør. LRP Cicaplast er det jeg håpte Critical Care Skin Repair Complex fra MD Formulations skulle være, men ikke var – og Cicaplast koster attpåtil under en fjerdel av det Critical Care-greia gjør. Den gjør alt det jeg ønsket at pleiende balmer fra Decleor, og Ultrabalm fra LUSH, skulle gjøre, men ikke fikset. Den er det Eight Hour Cream skulle vært, men aldri vil bli. Den er produktet jeg har lett, og lengtet etter, i årevis.

Cicaplast er parfymefri, lik de andre LRP-produktene jeg har testet, og lukter virkelig ingenting. Den har en lett, men tyktflytende gelékonsistens som etterlater et lag på huden- det er meningen, det skal beskytte- og det synes ikke, og føles ikke klissete. Produktet synes å være veldig drøyt i bruk – tuben på 40 ml vil vare en evighet med mindre man TCA-peeler hele kroppen sin jevnlig. Alt dette tatt i betraktning er det vanskelig å protestere på prisen for en tube Cicaplast – 135-140 kroner for et produkt som er både magisk OG drøyt, er en god deal.

Dere som unngår parabener trenger ikke unngå denne, LRP Cicaplast inneholder ikke paraben-faenskap.

I tillegg til det åpenbare bruksområdet, er LRP Cicaplast også pop blant endel som foundationprimer (!). Youtube-guru Lisa Eldridge sverger på at den er superbra som makeup-underlag – jeg har ikke testet selv, men Lisa Eldridge er jo noen hvis råd og anbefalinger mange stoler på.

Denne er -eie for alle som driver med syrepeeling, og for alle som har rød, sår, irritert hud nå og da. Hvilket vel er…alle. Spesielt nå under årstidsskiftet. Ergo må alle eie denne. Du får den på nærmeste apotek. Kjøp den. I dag. Evnt. kan du bestille fra Echemist.

Jeg trenger vel ikke lime inn en glitterkarakter etter dette, vel? Men, jeg gjør det likevel, siden rosa, glitrende ting er fine: 

 

Jeg begynner virkelig å få sansen for La Roche-Posay – jeg har aldri vært så gira på apotek-kosmetikk, men tre av tre produkter jeg har prøvd fra LRP har vært superbe. Kanskje teste mer derfra?

Omtale: Ultrabalm fra LUSH

Ultrabalm fra LUSH syntes utifra omtalen på nettsidene til LUSH å kunne være produktet jeg har vært på jakt etter- et billigere og bedre alternativ til Decleor Essential Balm- jeg forlanger ikke mye, bare noe som virker ekstremt lindrende, reparerte, ga intens fukt til hud i desperat nød. Jeg har fått testet Ultrabalm skikkelig de siste dagene, og jeg må si at den faktisk er veldig, veldig bra- den har ikke lindret mitt knuste hjerte, men har gjort en innmari god jobb med å lindre den såre, ødelagte huden i ansiktet mitt, spesielt under nesen som knust hjerte og påfølgende intens gråting har resultert i.

Konsistensen er slik man forventer av en slik au’naturel balm, guffen- den ser udelikat oransjegul ut i krukken, er glatt, men litt kornete/klumpete ved påføring, og lukter ikke nam- men lukten er svak, og ikke plagsom. Den er lett å smøre ut og trekker fortere inn enn f.eks Essential Balm gjør, men siden det er en fet “salve”, vil noe bli liggende som et lag utenpå huden, den er god, men den kan ikke bryte fysikkens lover heller.

Den lindrer, gir massemasse fukt og fikser rød, sår hud kjapt og effektivt, prislappen i den britiske nettbutikken er “modest”- hvis du sverger til Decleor Essential Balm, 8 hour cream eller Everything Balm fra Trilogy, prøv Ultrabalm neste gang- den er bedre!