Pigmentflekkblekingsdagbok, del 6

Det begynner å bli litt vel lenge siden forrige pigmentflekkblekedagbok-innlegg (prøv å si “pigmentflekkblekedagbok-innlegg” fort 10 ganger), det er ikke fordi jeg ikke er glad i dere, men fordi jeg ikke gidder å blogge noe særlig for tiden.

Men, jeg kan melde at pigementflekkbarten den siste måneden først har blitt mer synlig, noe Magpie tidligere har sagt er et godt tegn, for da har den kommet opp til overflaten og kan peeles bort- og hun hadde rett. Hun har alltid rett. Det er så irriterende.

For, nå begynner den faktisk å bli borte. Jeg har økt intensiteten på fade-peel-behandlingene de siste seks ukene – jeg har fortsatt holdt meg til én behandling i uken, siden det ikke gikk så bra da jeg forsøkte meg på to behandlinger på én uke og fikk tilnærmet brannsår – men jeg har latt syren få ligge på huden i opptil 13-14 minutt, til huden begynte å se skikkelig irritert ut, og føltes temmelig irritert. Likevel har jeg hatt så og si ingen downtime, takket være Cicaplast - et tykt lag med den over det irriterte hudområdet, og alt er ponnier og regnbuer igjen etter et par timer.

Jeg har ikke brukt Bleaching Gel-tingen særlig ofte, siden jeg fant ut at det var nok med Fade Peel-behandlinger til “barten” var så og si borte- jeg tenker å gå over til å bruke bleaching gel når jeg er ferdig med den hardcore syrepeelingen. Evnt. ikke gidde å bruke den i det hele tatt, hvis pigmentflekken er helt borte.

Så, til dere andre med uønskede pigmentflekker tør jeg nå å anbefale Fade Peel fra Makeup Artist’s Choice helhjertet. Den funker.

Og så, til det dere alle egentlig venter på – bilder av kattunger. Vi har forresten funnet hjem til alle seks nå, hvilket er supert, men jeg gruer meg vilt til gremlinsene begynner å flytte hjemmefra nå nærmere jul.

Pigmentflekkblekingsdagbok, del 4

Jeg innser nå at å skrive dagbok hver eneste uke fra en så langsom og subtil prosess som bleking med syrepeeling var litt…ambisiøst. Jeg har stadig mindre å fortelle i hvert innlegg. Denne uken har jeg bare to ting:

1. Siden jeg nå ser tydelig forskjell, i form av at pigmentflekkbarten har blitt mer synlig, ble jeg litt overivrig og forsøkte meg på to omganger med Fade Peel denne uken- både fordi det er gøy at det funker, og at jeg vil se mer forskjell, og fordi jeg gjerne vil ha den fæle barten bortbortbort, det er ikke gøy at den er mer synlig. Uansett, ikke prøv det hjemme, kids. 2 x 10 minutter med Fade Peel på en uke, altså både dobbelt så ofte og dobbelt så lenge som anbefalt, resulterte  i rød, supersår, borderline brannsår-looking, superhissig hud – hadde jeg ikke hatt Cicaplast i hus ville det vært KRISE. Note to self: ikke overdriv når det kommer til syre.

2. Nemi er gravid! Yay! Og hun er hormonell og lider av…morgenkvalme. Jepp. Katter kan få morgenkvalme. Det er sant. I følge internettet er det ikke SÅ uvanlig, faktisk. 

Sees neste uke!

Pigmentflekkblekingsdagbok, del 3

Wow! Da de lovet “no down time” etter Fade Peel i produktbeskrivelsen var jeg skeptisk -det var Magpie også (men hun er grunnleggende skeptisk til absolutt alt;). Men, nå, når huden min er vant til syrebehandlingen, er det faktisk sant- etter fjerde behandling, som jeg i tillegg hadde på i nesten ti minutter (begynte med de anbefalte fem minuttene), trengte jeg så og si ikke Cicaplast en gang – jeg påførte et lag, sånn for å være snill mot huden min, rett etter at jeg hadde skyllet av peelingen – og huden var helt fin og jeg kunne legge foundation over og gå på butikken noen timer senere. Imponerende!

Jeg har ikke tilbragt timevis foran speilet den siste uken for å finne antydning til forbedring – men i går, sånn over natta, hadde den blitt mørkere! Magpie sier imidlertid at hvis pigmentflekken synes å bli mørkere, er det et godt tegn, for det betyr at den nærmer seg overflaten, klar til å bli peelet bort.

Jeg har ikke fått brukt Bleaching Gel den siste uken, siden catbaby, som er drektig og hormonell, fløy i ansiktet mitt lørdags kveld og jeg har hatt et heftig kloremerke fra midt under nesen og ut på kinnet. Tror det var fordi jeg sa at hun begynte å bli tjukk. Hun er så nærtagende. Aner ikke hvor hun får det fra.

I tilfelle noen av dere skulle være nysgjerrige på hva blekeproduktene mine faktisk inneholder, og fordi jeg ikke har mer å si i denne utgaven av pigmentflekkblekingsdagboken, så her:

Fade Peel:

Purified water, glycolic acid 30%, lactic acidk 20%, kojic acid 2%, malic acid 3%, bearberry exract, licorice root extract, sodium hydroxide, aminopropyl ascorbyl phosphate, xanthan gum, phenoxyethanol, capryl glycol, hexylene glycol.

 

Skin Bleaching Gel:

 Deionized Water, Glycolic Acid Ultrapure tm pH 4.0, Glycerine, Alpha Arbutin, Ethoxydiglycol, Sodium Hyaluronate, Macadamia Glycerides, Ammonium Hydroxide (buffering agent), Hydroxyethylcellulose, Benzyl Alcohol, Methylisothiazolinone, Retinyl Pamitate, Tocopheryl Acetate, Ascorbic Acid, Octyldodecanol, Silica, Sodium Propoxyhydroxypropyl Thiosulfate Silica.

 

Ny oppdatering kommer neste onsdag!

Pigmentflekkblekingsdagbok, del 2

Det viktigste som har skjedd siden jeg publiserte første del av pigmentflekkblekingsdagboken for en uke siden er at La Roche-Posay Cicaplast har rocket verdenen min og blitt en essensiell del av bleke-regimet mitt (alle som driver med syrepeeling trenger denne!), som nå er sånn ca. slik:

 

Fredager, hver uke: Fade Peel syrebehandling, får virke i fem-åtte minutter

Rett etter syrebehandling og to ganger daglig påfølgende dag: LRP Cicaplast 

Når huden ikke er sår og irritert lengre (ved hjelp av Cicaplast så snart som søndags morgen, senest mandag): Bleaching Gel påført morgen og kveld frem til påfølgende fredags morgen.

Rinse, repeat.

 

Pleie av huden i ansiktet mitt som ikke er pigmentflekket, d.v.s. hele ansiktet minus det lille området over munnen, har blitt litt…nedskalert. Jeg vil ikke bruke syrerensen min i tillegg til syrebehandlingen og den blekende geleen, det kan bli litt vel mye – og jeg har ikke anskaffet en mild rens uten syre, så det blir mest “kattevask” med renseservietter. Siden jeg bare bruker sminke unntaksvis for tiden, velger jeg å tro at det går greit. Siden det balanserende serumet fra Thalgo jeg har bestilt fra FU (sommersalg <3 ) ikke har kommet enda, og jeg gikk tom for Oenothera-serumet jeg har brukt det siste året for en måned siden, har jeg ikke noe serum å bruke, ergo bruker jeg ikke serum. Så utover blekeregimet går hudpleierutinene mine for tiden ut på å dra et par renseservietter over fjeset og klaske på litt Oenothera Balsanserende Dagkrem. Minn meg på å oppgradere hudpleierutinene mine seriøst når jeg er ferdig med pigmentflekkbartbleking, ok?

Etter totalt tre runder med Fade Peel og bruk av Bleaching Gel i en uke så langt, innbiller jeg meg at jeg ser forskjell. Må nok en del runder til med Fade Peel og bruk av Bleaching gel til før pigmentflekkbarten er borte, men jeg har nå virkelig tro på at dette vil funke. Hvis det ikke gjør det blir det TCA igjen.

La Roche-Posay Cicaplast reparerende gelekrem- hvor har du vært hele mitt liv? Nei, seriøst, hvor?

Jeg skrev i første del av pigmentflekkblekings-dagboka at huden på området jeg hadde påført syrebehandling hadde vært noe sår, rød, tørr og irritert i etterkant, spesielt etter første behandling, og at jeg hadde pleiet det berørte hudområdet med sheasmør og LRP leppepomade, i mangel av noe annet/bedre å bruke. Magpie forbarmet seg over meg og ledet (dyttet) meg i retning av La Roche-Posay Cicaplast gelkrem. Gud, er jeg takknemlig for at hun gjorde det – nå slår produkter jeg har fått tips om fra/anbefalt av Magpie konsekvent an hos meg, da, men Cicaplast er ikke bare lett å like, den redder liv- vel, i alle fall hud – og fikk HG-status av meg innen 24 timer etter at den hadde blitt med hjem fra apoteket.

LRP Cicaplast skal, i følge pr-folka til La Roche-Posay,

“Accelerate the reconstruction of irritated, chapped epidermises and after minor dermatological procedures.”

Og den skal så gjøre mirakler som dette, i følge pr-folka:

“The epidermis is soothed, protected and stimulated, and it is reconstructed more quickly (Due to the active ingredient)”.

Jeg er ganske sikker på at den “aktive ingrediensen” som gjør denne så magisk er  Madecassoside, ikke det superspesielle LRP-kildevannet de maser om i norske produktbeskrivelser. Jeg aner ikke hva Madecassoside er, bør kanskje google det.

Sec.

 

Sånn, fant ut. Madecassoside:

 One of four principal bioactive compounds in the plant extract Centella asiatica. One double-blind study has shown even small amounts of this compound (0.1% in one case) combined with vitamin C have benefit when applied to sun-damaged skin. It also plays a role in wound-healing, collagen synthesis, and functions as an antioxidant (Sources: Biotechnology Letters, June 2008, ePublication; Planta Medica, June 2008, pages 809-815; and Experimental Dermatology, May 2008, ePublication).
“Accelerate the reconstruction of irritated, chapped epidermises and after minor dermatological procedures.”

Sånn, da vet vi at den “aktive ingrediensen” ikke er arsenikk eller selunge-lever. Goodie.

Og, jeg må si, den skikkelig aktive ingrediensen i La Roche-Posay Cicaplast er ikke bare aktiv, den er magisk. For Cicaplast lever faktisk opp til alt reklamefolkene påstår – den er det jeg har lett etter i årevis uten å finne: det ultimate SOS-produkt som øyeblikkelig lindrer og pleier hud som av noen grunn ikke er i særlig bra humør. LRP Cicaplast er det jeg håpte Critical Care Skin Repair Complex fra MD Formulations skulle være, men ikke var – og Cicaplast koster attpåtil under en fjerdel av det Critical Care-greia gjør. Den gjør alt det jeg ønsket at pleiende balmer fra Decleor, og Ultrabalm fra LUSH, skulle gjøre, men ikke fikset. Den er det Eight Hour Cream skulle vært, men aldri vil bli. Den er produktet jeg har lett, og lengtet etter, i årevis.

Cicaplast er parfymefri, lik de andre LRP-produktene jeg har testet, og lukter virkelig ingenting. Den har en lett, men tyktflytende gelékonsistens som etterlater et lag på huden- det er meningen, det skal beskytte- og det synes ikke, og føles ikke klissete. Produktet synes å være veldig drøyt i bruk – tuben på 40 ml vil vare en evighet med mindre man TCA-peeler hele kroppen sin jevnlig. Alt dette tatt i betraktning er det vanskelig å protestere på prisen for en tube Cicaplast – 135-140 kroner for et produkt som er både magisk OG drøyt, er en god deal.

Dere som unngår parabener trenger ikke unngå denne, LRP Cicaplast inneholder ikke paraben-faenskap.

I tillegg til det åpenbare bruksområdet, er LRP Cicaplast også pop blant endel som foundationprimer (!). Youtube-guru Lisa Eldridge sverger på at den er superbra som makeup-underlag – jeg har ikke testet selv, men Lisa Eldridge er jo noen hvis råd og anbefalinger mange stoler på.

Denne er -eie for alle som driver med syrepeeling, og for alle som har rød, sår, irritert hud nå og da. Hvilket vel er…alle. Spesielt nå under årstidsskiftet. Ergo må alle eie denne. Du får den på nærmeste apotek. Kjøp den. I dag. Evnt. kan du bestille fra Echemist.

Jeg trenger vel ikke lime inn en glitterkarakter etter dette, vel? Men, jeg gjør det likevel, siden rosa, glitrende ting er fine: 

 

Jeg begynner virkelig å få sansen for La Roche-Posay – jeg har aldri vært så gira på apotek-kosmetikk, men tre av tre produkter jeg har prøvd fra LRP har vært superbe. Kanskje teste mer derfra?