Tag Archives: Blush

Swatcher av mine Illamasqua pudderblusher

by | Off-topic, Swatches | , | Magpie | 8 kommentarer

De siste par årene har jeg samlet på meg fem ulike pudderblusher fra Illamasqua, og jeg tenkte rett og slett at det var på tide med et swatchinnlegg med alle fem samtidig. Her er de i alfabetisk rekkefølge: Ambition-Chased-Hussy-Naked Rose-Nymph, og som dere ser, er alle bortsett fra Ambition matte. Blushene fra Illamasqua er litt løst presset, så de har en tendens til å støve litt, så her må man være lett på hånden. De er også lett parfymert med en slags vaniljeduft som jeg har sett blitt beskrevet som “kakerøre”. Bildene er tatt i sollys, og ble ikke helt bra, til tross for flere forsøk og redigering. Fargene IRL er litt lysere, og litt kaldere.

Swatcher med blitz:

Og uten blitz: 

 

Rouge Bunny Rouge Original Skin Blush i “Gracilis” er sånt en skriver poesi om

by | Blush, HG Makeup, Omtaler | , | Quirky | 13 kommentarer

Jeg har lett etter en erstatning for min gamle yndling, MAC Coygirl, lenge – jeg ELSKET den blushen, og skjønte ikke hvorfor den ble tatt ut av sortimentet (før Heidi (Øksendal) fortalte meg at lyset i MAC-butikkene fikk den til å ikke se så fin ut). Uansett, jeg har ikke funnet en erstatning. Før nå.

Jeg har hatt lyst til å teste stuff fra Rouge Bunny Rouge lenge (omtale av øyenskygger kommer veldig snart), og beskrivelsen av Rouge Bunny Rouge Original Skin Blush- For Love of Roses (seriøst? Tror dette må være rekord i unødvendig langt produktnavn) i Gracilis, “medium rose with a hint of mauve” hørtes veldig perfekt ut- det er slik jeg ville beskrevet Coygirl. Så jeg bestilte, og håpte på at den skulle være dupe-ish for Coygirl, og hvis ikke, i alle fall fin.

Gracilis er fin. Innmari fin. Og ligner på Coygirl. Bare finere. Og bedre presset.

For, la oss begynne med pressingen. Denne er PERFEKT presset. Ikke “pudrete” i det hele tatt, slik f.eks. Illasqua-blushene ofte er, men ikke for hardt. Akkurat passe.

Fargen på denne er ganske tro mot produktbeskrivelsen, det er en medium rosa med (dog mer en et hint av) mauve…hva er godt norsk synonym for “mauve”? Tror ikke det finnes? Den engelske definisjonen av “mauve” er i alle fall “A moderate grayish violet to moderate reddish purple.”. Skulle vi forenklet det veldig kunne vi sagt at Gracilis er en medium rosa som går litt mot lilla. 

 

Det er en nyanse ikke absolutt alle vil kle, man bør nok helst ha rosa/nøytrale undertoner i huden for at denne skal se virkelig bra ut, og man må definitivt være ganske blek.

Denne er nemlig ikke så godt pigmentert – den er ikke LITE pigmentert, den er bare mindre pigmentert enn en god del av blushene jeg vanligvis bruker fra f.eks Illamasqua og theBalm. Men at den ikke er så forferdelig pigmentert er en stor fordel i dette tilfellet- for denne kunne vært vanskelig å påføre hvis den var super-pigmentert, fargen tatt i betraktning. Men, slik den er, er den faktisk veldig lett å påføre pent, dette er en sånn blush du kan få til på fylla. Noe jeg vet de alkoholiserte av dere vil sette pris på.

Holdbarheten på dette er superb, det holder seg fint en hel dag, selv om det ikke lover å være noe long-lastingprodukt.

Gracilis er verken helt matt eller skimrende, har et hint av skimmer i pan-en, men gir en heller matt finish påført- med bare litt diskrét lysreflekterende effekt.

Den dufter så og si ingenting, hvilket er forfriskende, blusher trenger ikke dufte noe (ikke pudder heller…hører dere, Guerlain?).

Etuiet er fint og søtt:

Dette er ikke noe super-budsjettvennlige greier, man får kun 3,5 gram produkt, som er mindre enn en standard NARS-blush som koster ca. det samme. Men, hvor ofte bruker man opp en blush, egentlig? Har noen noengang brukt opp en av de 8,5-grams blushene fra theBalm?

Fås på Zuneta.com til 20,83 (når de har trukket fra vat) – Zuneta er en nettbutikk jeg nylig oppdaget, og nå elsker, og anbefaler varmt- jeg må faktisk skrive et innlegg om butikken. Minn meg på å gjøre det etterpå.
Definitivt holy grail og en big, fat, glitrende, rosa: 

Illamasqua Naked Rose Powder Blush

by | Blush, HG Makeup, Omtaler, Swatches | , , | Quirky | 17 kommentarer

Pudderblushen Naked Rose, som ble lansert i Naked Strangers-kolleksjonen til Illamasqua tidligere i år, fikk være med i bursdags-bestillingen min under tvil – jeg hadde mistanke om at den kanskje var veldig lik en eller flere blusher jeg har i samlingen fra før, ergo trengte jeg ikke nok en blush nesten identisk med noe jeg allerede eide. Jeg hadde delvis rett- Illamasqua Naked Rose ER veldig lik flere blusher jeg hadde fra før, spesielt Seashell fra MUS. Men jeg tok innmari feil da jeg gikk ut i fra at jeg desperat trengte Naked Rose i samlingen min. For, selv om den ligner veldig på Seashell, er den mye finere. Naked Rose er det MUS Seashell skulle ønske at den var. I alle fall det jeg har ønsket at Seashell var. For, jeg har aldri blitt helt bestevenn med Seashell, den er unektelig fin, men det er noe som gjør at jeg bare ikke greier å bli glad i den, og ytterst sjeldent strekker meg etter den når jeg sminker meg. Konsistens og pigmentering er super, men det er noe med fargen som ikke er helt…rett. Noe jeg ikke kan sette fingeren på. Det, hva det nå enn er, med Seashell som ikke helt funker for meg, er i alle fall ikke tilstede i Naked Rose. Den er perfekt. Fargen, i alle fall. Dette er den ulitmate gammelrosa, matte blushen, som jeg ser for meg vil funke til de fleste sminkelooks, til svært mange hudtoner- og hårfarger – når den funker på meg, med farget kobberrødt hår, må den nesten funke for veldig mange andre. Swatch:  Lik alle Illamasqua-blusher er denne svært godt pigmentert, og bør påføres med lett hånd – den er litt mindre “foolproof” enn f.eks. Ambition, som kan påføres i halvsøvne med en feiekost. Jeg tror jeg vil foretrekke en kost med syntetisk, skrå, presis bust til påføring av Naked Rose. Igjen lik de andre Illamasqua-pudderblushene, er denne presset litt for løst, det blir mer overflødig puddersøl når man jobber med den enn det blir når jeg bruker f.eks. NARS-blushene mine. Dette er ikke et særlig stort problem, though, men hvis jeg skulle finne noe å klage på med denne, er det pressingen. En annen greie med Illamasqua-blusher som ikke er en issue for meg, men som nok er det for noen, er at de er ganske sterkt parfymert. De lukter imidlertid godt, og jeg synes kanskje Naked Rose dufter hakket mindre sterkt enn andre Illamasqua-blusher jeg har stukket nesen nedi – men det kan være innbilning. Etuiet er, igjen lik alle andre blusher fra Illamasqua, og emballasjen til all makeup fra Illamasqua generelt, superlekker: Sleekt og sort, vi liker. Holdbarheten er svært god til pudderblush å være, og…jeg tror jeg har fått med alt nå. Om jeg ikke har fått det, får det bare være, jeg har skrevet nesten 500 ord om blush nå, det er nok. Karakter: (minus for pressingen, men ikke nok til å trekke ned til en B)

Bare Minerals Ready Blush: Is this The One?

by | Naturlig skjønnhet, Omtaler | , | Magpie | 12 kommentarer

Vel, det er The One, for fargen heter akkurat dét. Men kan dette bli den blushen jeg velger når jeg vil ha en no-brainer blush som gir naturlig, frisk farge i kinnene, men uten å bli enten for brun eller gi meg nissekonekinn, som ikke er særlig sjarmerende annet enn på småunger som spiller i Putti Plutti Pott?

Før i verden brukte jeg gjerne mineralblusher, men siden de som oftest var i løs form, fløy de overalt, og var ikke de letteste å jobbe med. Dette har Bare Minerals nå tatt konsekvensene av med sin nye serie Ready, som inneholder øyeskygger, blusher, mattende pudder og solpuddere i presset form. Emballasjen er lekker dersom man liker forpakningene til Nars, for det er samme type gummierte overflate. Men dersom man har et litt OCD-forhold til renslighet, vil man bli småirritert, for disse fanger opp fingermerker lettere enn ingenting, som bildet kan vitne om. Etuiet inneholder også et godt speil, og en kost jeg helst skulle sett ikke var der, og som bare bidrar til å gjøre etuiet mer klumpete. Ready-serien er visstnok ikke lansert i Norge ennå, men jeg betalte 18,70 GBP for denne på Feelunique.

Når det gjelder om dette blir The One i andre henseender enn navnet, er det fortsatt sånn at den som lever får se, men foreløpig er jeg faktisk temmelig imponert. Blushen er silkemyk, inneholder (visstnok) ikke bismuth oxychloride (som jeg egentlig ikke har så mange motforestillinger mot), og er lett å legge uten at den støver. Den er ikke like pigmentert som blushene fra Nars, men det gjør at den er lettere å jobbe med, noe jeg setter pris på. Blushen er ikke 100% matt, men den har heller ikke synlig skimmer; jeg vil si at den gir en naturlig, kremaktig finish på huden.

Farger er selvsagt vanskelig å beskrive, men jeg vil kalle dette en lys-medium kald rosatone som går i retning gammelrosa, ikke sukkertøysrosa. Swatchen (komplett med merke etter klokka) viser den sammen med to andre kandidater jeg håpet kunne bli min go-to-blush, men som begge viste seg å ikke være 100% det jeg var ute etter.

Fra venstre: The One-Seashell-Douceur. Som dere kan se, er denne lysere enn både Seashell og Douceur, og mindre pigmentert. Den er lik i undertone som Seashell, men mye lysere, og derfor lettere å jobbe med. Nars Douceur er for brun for min smak, men jeg har inntrykk av at det er en typisk elske-eller-hate-blush.

Omtale: Illamasqua Powder Blusher i “Ambition”

by | Blush, HG Makeup, Omtaler | , | Quirky | 4 kommentarer

Jeg hadde ikke i nærheten av like høye forventninger til Illamasqua Powder Blusher i “Ambition” som jeg hadde til “Beg”, utifra bildene på Illamasqua.com og beskrivelsen- “Neutral, shimmer finish”, så jeg for meg at den ville være svært lik NARS Doceur og kanskje Sin, som jeg allerede har i samlingen, den så ut som en skimrende Douceur (Douceur er matt), men siden jeg elsker disse, og Douceur var LE, kunne jeg tenke meg en dupe-ish backup fra Illamasqua. Ingenting for spennende, altså. Ingenting som ville rocke verdenen min. Ingenting som ville få hjertet mitt til å banke. Eller smelte. Whatever.

Jeg liker vanligvis ikke å ta feil, og liker enda mindre å innrømme at jeg tok feil, men i dette tilfellet er jeg glad for å kunne medgi at jeg gjorde det. Illamasqa Ambiton er mer enn “mehh”. Den er fantastisk! Den har likhetstrekk med Douceur og Sin, som antatt, men den er friskere, mer spennende, den er langt mer enn en standard nøytral blush- den er herlig!
Fargen er vanskelig å beskrive, den er nøytral, med hint av “dusky rose”, med hint av plomme, med hint av fersken- den er original og ikke som noe jeg har sett før. Definitivt ikke kjedelig. På bildet på Illamasqua.com ser den brunlig ut, den er absolutt ikke brunlig.

I etuiet ser den skremmende skimrende ut, men påført er skimmeret mer understated og overhodet ikke discokule.Illamasqua Powder Blusher i Ambition er ikke fullt så super-pigmentert som de andre Illamasqua-blushene jeg har testet, men den er fortsatt godt pigmentert- og enklere å legge enn Chased og Beg, siden man ikke trenger å være så vanvittig forsiktig og lett på hånden. Konsistensen, eller måten den er presset på, er ikke like purrr-fekt som de to andre Illamasqua-rougene mine, men mer enn tilfredsstillende. Den dufter langt mindre enn de andre jeg har testet også, denne lukter så og si ingenting (Mai, jeg tror selv du ville tolerert denne). Holdbarheten er god, over gjennomsnittlig. Etuiet inneholder 4.5 gram produkt, en anstendig mengde.

Etuiet er, som dere allerede vet etter å ha sett bildene av Beg og Chased, beyond lekkert:

Ambition er, lik Beg, ikke det jeg trodde den skulle være. Den er langt bedre. Denne kommer til å bli brukt mye.

Fås til 16.50 £ på Illamasqua.com og kanskje fremdeles på Asos.com.

Karakter:

 

 

 

+++