Jeg har hatt rødt hår i et halvt års tid nå, har gjennom runder med avfargning og ny farging blitt rødere og rødere- da jeg var ferdig med første runde, og etter fem timer i frisørstolen hadde gått fra kullsort til rødt, var håret mitt mørkere rødt, mer “auburn”- nå, etter tre runder med avfarging og farging til, er håret mitt slik jeg ville ha det- rødt, en intens, kobber-rød farge. Iallefall er det slik første uka etter siste frisørbesøk. Så falmer fargen til en blass versjon av idealfargen jeg har kjempet med liv og tusenvis av kroner for å få. Jeg har  forsøkt å friske opp med hjemmefarge, men det funker ikke fordi: a) Det finnes ingen hjemmefargeprodukter i salg på noen Vita eller H&M jeg har gjennomsøkt som gir den perfekte fargen. Utvalget ville vært supert hvis jeg var ute etter en knæsj farge jeg kunne rocke på et raveparty i 1991- hvis jeg vil ha lillarødt, rave-rødt, bare lilla etc kan jeg velge og vrake. Samme hvis jeg vil ha rødbrunt hår, noe jeg selvsagt ikke vil ha- hvorfor skulle jeg ville ha rødbrunt hår? b) Hjemmefargingsproduktene koster så mye at jeg ender opp med å betale 3-400 kr for en hjemmefargingsrunde (jeg må jo ha to pakker, minst). Da kan man liksom like gjerne gå til frisøren… c)…men hos frisøren koster det oppunder 1000 kr for å få den perfekte fargen, og hvis jeg da skal vedlikeholde den betyr det fire frisørbesøk pr. måned. You do the math. Da jeg var innom friøsren min i går for å få stusset luggen, la jeg frem Henna-idéen min for henne, og hun synes det var noe jeg faktisk burde vurdere, at det var en bra idé- frisører skal jo i utgangspunktet være negative til hjemmefarge, spesielt sånn skummel naturlig farge uten kjemikalier, men søte Frida var ærlig og sa at hun trodde det kunne bli bra, at hun hadde hatt gode erfaringer selv, og synes jeg skulle vurdere å prøve- og Frida er verdens beste på farging, så hvis hun sier at jeg kan hoppe, da hopper jeg! Hun minnet meg på at det indeed er risikabelt med Henna, men jeg er jo kjent for å være dumdristig og uten impulskontroll modig.

Så, jeg prøver meg på henna nå. Dette er ikke første gang- jeg har forsøkt, med vekslende hell, under flere perioder i livet mitt- da jeg var 12, og forlangte å få farge håret, var henna kompromisset jeg og moren min kom frem til (mislykket resultat), da jeg var 19, aktiv på venstresiden i ungdomspolitikken hadde jeg hennafargede dreads (!)- det hørte med til livsstilen, som å være veggis og gå i jævlige Fretex-klær). Dere husker kanskje at jeg kjøpte noe henna fra LUSH for evigheter siden som ble liggende fordi jeg ikke har tort å bruke den- å farge med henna er risikosport nr.1 i kosmetikkverdenen, verre enn syrepeeling- etter påføring, mens fargen virker, har du INGEN anelse om hvordan sluttresultatet vil bli. Med mindre du tar en “strand test”, noe jeg aldri bryr meg med å gjøre- og strand-testen er ikke pålitelig heller, for sluttresultatet avhenger av en rekke faktorer- hvor lene Hennaen, ferdig blandet,  har fått “godgjøre seg”, hvor varm den er ved påføring, hvor varm du holder den mens den virker, hvor mange meter plastfolie du har brukt for å dekke håret, om venus er i rett bane… Utifra beskrivelsen ovenfor har du nok allerede skjønt at å farge med Henna ikke bare er risikabelt, det er innmari mye pes. Sinnsvakt mye. Ikke noe “hell innhol i flaske a over i flaske b, rist  for å blande og påfør”. Bare å preparere Hennaen for bruk er et helt lite rituale, og det strides om hvilke teknikker som er optimale- dette er som verdens lengste og kjedeligste lab-eksperiment, langt verre enn de folk gjorde i forbindelse med realfag på VGS (selv var jeg ikke til stede, men skrev heller om utkastene nerdeguttene i klassen sendte meg på mail- det var ikke juks, men delegering av arbeidsoppgaver). Du må f.eks ikke bruke noe metallgjenstander eller boller i nærheten av Henna, da dør du eller noe sånt. Eller så virker den ikke. Det er iallefall mye fuss. Når du endelig kan påføre hennaen, finner du ut at å påføre grønnbrun gjørme jevnt i håret ikke er noe gøy, og ikke lett. Også stinker jævelskapen i tillegg. Når håret er dekket av stinkende gjørme og plastfolie føler man seg ikke spesielt sexy. Så skal det virke. Og ikke i 30 minutter mens du surfer litt, leser blogger, poster et innlegg på et forum før du må løpe i dusjen. Nehh. Dette skal virke leeeenge. Helst over natta, men da bør du ha sengetøy som skulle vært kastet likevel til rådighet. Og være i stand til å sove med gjørme-hodet. Det beste er å være våken, siden du da kan varme opp plastfolien som dekker gjørmehåret med hyppige mellomrom- jo mer varme, jo mer dramatisk resultat. Men, når du har gjørmehelvetet i på fjerde timen i våken tilstand begynner du sannsynligvis å bli lei. Sånn lei som grenser mot suicidal. Men, jo lenger du holder ut, jo bedre blir resultatet. No pain, no gain og alt det der- å farge håret med henna er virkelig definisjonen på å lide, og SLITE, for skjønnheten. Men, OM fargen du ender opp med blir som du ønsker, varer den til gjengjeld lenge uten å falme- ikke ny runde  med dette annenhver uke altså. Og Henna er pleiende for håret, noe hår som mitt, som har blitt utsatt for helvete gjentatte ganger det siste halvåret, vil sette pris på. Jeg hadde “botanisk farge” i håret sist gang jeg var rødhåret, botanisk farge (fancy ord for “henna”) var pop blant frisørene en gang rundt 2004-2005. Jeg husker at fargen holdt seg godt, og at håret mitt var så sunt som det kunne bli. Såhh, nå sitter jeg med hennagjørme og plastfilm på hodet (nei, jeg tar ingen bilder), og håper på det beste. Om det blir bra er likevel pes når det kommer til å farge over henna igjen med vanlig kjemisk farge, men det er en bekymring jeg tar senere- jeg har nok med å gjette på hvilken farge håret mitt har i morgen.

Ok, dere får et par bilder, bare for at dere skal se hvor delikat det hele ser ut…

Dere kan ikke se øynene mine, som lyser av redsel, desperasjon og tilløp til galskap- jeg vil ha gjørmehelvetet ut av håret mitt, NÅ!

Del/print/whatever